Hysj, ikke snakk om voldtekt

Et tema som i liten grad tas opp i det offentlige rom internasjonalt er seksuelle overgrep. Dette preger mest den østlige delen av verden. Ofre for seksuell mishandling blir ofte møtt med rettslige sanksjoner, sosial dumping, urimelig vanskeligheter grunnet kulturelle forhold etc.. Det er heller ikke uvanlig at offeret isoleres fra omverden og blir utstøtt av familie.

Temaet voldtekt har vært tabu i Norge. Dette har endret seg for etnisk norske kvinner i Norge. Voldtektsofre med fremmedkulturell bakgrunn i Norge møter derimot fortsatt motstand. Fjorårets statistikk over henvendelser til DIXI ressurssenter for voldtatte viser at det var totalt 53 kvinner som oppsøkte juridisk hjelp i etterkant av overgrepet. Fåtall av disse var fremmedkulturelle. Voldtektsutvalget har i NOU 2008:4 anslått at mellom 8 000 og 16 000 personer opplever voldtekter eller voldtektsforsøk hvert år. Videre skriver utvalget at det kun er 6% - 12% av voldtektene og voldtektsforsøkene som anmeldes til politiet. Generelt kan det sies at det fortsatt er store mørketall på seksuelle overgrep i Norge. Det samme kan antas å gjelde for seksuelle overgrep mot kvinner med fremmedkulturell bakgrunn, selv om utvalget konkludere med at det ikke har vært mulig å fastslå at personer fra visse etniske grupper er mer utsatt for voldtekt enn andre.

Disse mørketallene er overraskende høye. Særlig når det ses i forhold til hjelpen offeret i overgrepssaker i dag som regel tilbys. Det norske rettssystemet og støtteapparatet for voldtatte tilbyr de voldtatte betydelig mer ressurser enn for noen år siden. Offerets behov og rettslige interesser er ivaretatt i mye større grad enn tidligere. Offeret har krav på bistandsadvokat på statens bekostning under hele rettsprosessen og kan fremme krav om erstatning for overgrepet. Videre er det opprettet sentre med god kompetanse for fornærmede, som gir en god oppføling, for eksempel krisesenter, DIXI ressurssenter, SMI osv.. Fornærmedes anonymitet bevares godt og opplysningene fornærmede gir behandles i streng fortrolighet. Disse rettighetene og tilbudene gjelder for enhver som har vært utsatt for et seksuelt overgrep. Dette gjelder uavhengig av de fornærmedes kulturelle bakgrunn, etnisitet og alder.

Til tross for slik tilbud avstår mange fremmedkulturelle fra å anmelde seksuelle overgrep og oppsøke hjelp. Ofte henger dette sammen kulturelle og sosiale forhold. De frykter at de kan bli møtt med alvorlige sanksjoner fra familien og nettverket. De er redd for å bli utstøtt og avvist. I tillegg til frykt for tap av sosial anseelse vil kulturelle forhold hindre offeret i oppsøke hjelp. Offeret vil ofte bøye seg for familiens press for å unngå at familien skal tape sitt sosiale omdømme.

Disse kulturelle og sosiale forholdene lever stikk i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Det er en grunnleggende menneskerett å be om rettferdighet og kompensasjon for den krenkelse det utsettes for. Selv i religiøse skrifter understrekes det at det er en ugjerning å leve med urett mot og krenkelse av menneskeheten.

Kvinnen må selv stå frem og kreve sin rett. Hun kan ikke overlate dette til samfunnet. Et levende eksempel på kvinne som kjempet for sin rett er Mukhtar Mai som ble gruppevoldtatt i 2002. Hun kjempet for sin sak helt til Høyesterett i Pakistan. Et annet eksempel er nonnen som ble voldtatt i Orissa i India i 2008. Det er også flere eksempler på kvinner som har anmeldt overgripere til tross for mye motstand.

Det er viktig å huske at offerets beslutning om å tie ikke bare vil være i strid med slike religiøse bud, men også vil virke inn på dette menneskets livssituasjon. De mest alvorlige konsekvensene av en beslutning om å ikke søke hjelp for et offer, vil være at vedkommende må leve med en stor belastning resten av livet. Det er fåtall av ofre som klarer å leve med byrden, og som i fremtiden ikke angrer over deres beslutning om å være passiv. Videre vil beslutningen om å tie føre til at offeret ikke vil kunne motta den beskyttelsen loven tilbyr, fordi forholdet ikke er kjent for myndighetene. Offeret vil bestandig leve under frykt for overgriper og vil være mer sårbar for eventuelle overgrep i fremtiden. Et oppgjør med kjent eller ukjent overgriper gjennom anmeldelse ville kunne bidra til å gi offeret indre styrke og ro i fremtiden.

Sist, men ikke minst er det viktig å huske at våre handlinger farger samfunnet vi lever i. Avsky for seksuelle overgrep er viktig å fremheve nettopp for å markere at dette ikke aksepteres. Jo flere ofre som oppsøker hjelp desto flere forhold vil bli avdekket. Anmeldelse av overgrep vil dermed også ha en allmennpreventiv effekt i samfunnet. En overgriper må stilles til ansvar for sine handlinger gjennom rettslig forfølgning.

Ved å anmelde og si i fra kan du stanse en overgriper, før han finner seg et nytt offer!

Advokatfullmektig Iram S. Ali v/Salomon-Johansen AS

Ali@salomon-johansen.no

Telefon 22 98 99 57, mobil 93 26 71 79